Filmen starter med at Glass blir presentert for en
klasse av en tidligere lærer på Highland Park
High School hvor Glass var elev tidligere. Elevene på skolen ønsker å bli journalist, derfor får Glass komme til skolen for å fortelle litt om hva han har opplevd etter å ha jobbet som
journalist i magasinet «The New Republic».
Selve historien starter en dag Glass har med seg en
artikkel til «The New Republics» redaktør Michael Kelly. Glass hadde skrevet et langt intervju om noen unge
republikanere som var på en konferanse. Han hadde intervjuet de unge
republikanerne på hotellet Omni Shoreham Hotel i Washington. David Keene
var på den tiden leder av den amerikanske konservative union. David Keene sendte inn klager til redaktøren i magasinet «The New Republic» etter at intervjuet ble publisert. Intervjuet fikk
navnet «Spring Breakdown». Glass hadde skrevet om at de unge republikanerne var fulle på
konferansen. Keene nektet for at historien var sann. Det endte til slutt med at Glass innrømmet at han hadde "smørt" litt tykt på historien.
Direktøren i "The New Republic", Marty Peretz ga ofte artikler ansatte hadde skrevet i retur fordi han mente at artiklene inneholdt en del feil. Dette var frustrerende for medarbeiderne, da de hadde mye annet å ta tak i. Dette førte til at redaktøren Kelly gikk i mot Peretz og det endte med at Kelly fikk sparken. En annen journalist, Charles Chuck Lane overtok plassen til Kelly. Dette likte ikke de ansatte i det hele
tatt.
Stephen Glass utgav en artikkel senere på året som
het «Hack Heaven». Det Glass ikke visste var at «Hack Heaven» kom til å bli den
mest suksessfulle artikkelen han noen gang hadde skrevet. Artikkelen handlet om den unge
tenårings-hackeren Ian Restil.
Restil som hadde fått en jobb hos programvareselskapet «Jukt Micronics» etter å ha hacket seg inn i deres datasystem. Etter å ha publisert artikkelen i «The New Republic» startet Adam Penenberg, en reporter fra «Forbes Digital Tool» å forske på historien som Glass skrev for å finne ut hvordan Glass kunne få til å skrive om noe slikt. Penenberg klarer ikke å finne noe bevis på at historien er sann og tar derfor med sine bekymringer til «The New Republic».
Restil som hadde fått en jobb hos programvareselskapet «Jukt Micronics» etter å ha hacket seg inn i deres datasystem. Etter å ha publisert artikkelen i «The New Republic» startet Adam Penenberg, en reporter fra «Forbes Digital Tool» å forske på historien som Glass skrev for å finne ut hvordan Glass kunne få til å skrive om noe slikt. Penenberg klarer ikke å finne noe bevis på at historien er sann og tar derfor med sine bekymringer til «The New Republic».
Charles Chuck Lane (redaktør for «The New Republic») blir
mistenksom når Glass ikke kan gi kilder til artikkelen sin. Jo dypere Chuck går
inn i artikkelen, jo mer mistenksom blir han. Etter at Chuck prøver å ringe
firmaet «Jukt Micronics» flere ganger og bare får en talemelding, og
etter å ha prøvd å søke etter nettsiden til «Jukt Micronics» og får opp det som ser
ut til å være en fullstendig amatør skapt nettside, skjønner Chuck at her er det
noe som ikke stemmer.
Etter å ha funnet en rekke mistenksomme ting i
saken gir Glass seg og forteller at «Hack Heaven» og 27
av de 41 artiklene han har skrevet i «The New Republic» er fabrikkert. Artiklene er ren fantasi!Dette ble en stor sak og
førte til at «The New Republic» fikk en stor nedtur. Glass fikk straks sparken.
Adam Penenberg publiserte artikkelen om at sakene til Glass
var fabrikkert 10. mai 1998. Den ble trukket fram som et gjennombrudd for
internettjournalistikk. I juni samme året, trykket «The New Republic» en
beklagelse til sine lesere.
Hvor er de i dag?
Chuck Lane skriver nå for Washington Post.
Michael Kelly ble redaktør for "The Atlantic Monthly". I 2003 ble Kelly drept da han dekket USAs invasjon i Irak.
Stephen Glass har i dag fullført jusstudiene ved Georgetown
Law School og bor nå i New York. Chuck Lane skriver nå for Washington Post.
Michael Kelly ble redaktør for "The Atlantic Monthly". I 2003 ble Kelly drept da han dekket USAs invasjon i Irak.
I mai 2003 ga Glass ut sin første roman «The Fabulist» som handlet om en journalist som finner opp saker og personer for å fremme sin karriere som journalist.
Min mening
Filmen var utrolig spennende, men hadde «momenter» som var litt vanskelig å tolke. Filmen gjorde meg enda mer interessert i å finne ut mer siden dette er basert på en sann historie.
Jeg vil anbefale filmen sterkt for både store og små. Spesielt for
de som vil bli journalister eller for de som drømmer å bli journalister i store
magasiner og aviser. Jeg har fått bekreftet etter å ha sett filmen hvor viktig det er å
skrive sannheten og ikke å bare komme med løgner. Filmen var utrolig spennende, men hadde «momenter» som var litt vanskelig å tolke. Filmen gjorde meg enda mer interessert i å finne ut mer siden dette er basert på en sann historie.
Moral
Moralen her er at du kommer lengst med å fortelle sannheten.
Terningkast: 6
