Dyr moro

På vinterballet 2015 var salen full av velkledde ungdommer med dyre kjoler og dresser. Den ene kvelden kunne de slippe seg løse og bruke tusener av kroner på festklær og limousiner.

 Ungdommene på Ellingsrud skole brukte tusener av kroner på kjolene og dressene de skulle gå i på den ene kvelden. Dior Ceesay (10A) er en av de elevene som brukte mest penger på ballet.

-Jeg brukte litt over 5000 kroner til sammen i tillegg til limousin. Jeg følte at jeg brukte litt for mye penger, men får selvfølgelig bruk av det jeg har kjøpt til en senere anledning.

 Ceesay er skuffet over overbruket på penger, men syns samtidig at det var verdt det. Hanan Mahnin (10A), er enig med Ceesay og mener at det finnes mange som ikke har råd til å dra på ballet på grunn av dårlig økonomi.

-Jeg må innrømme at jeg brukte utrolig mye penger på ballet noe som ikke er bra. Jeg vet at jeg kommer til å få bruk av klærne jeg kjøpte. Man bør likevel passe på å ikke sløse bort altfor mye penger.

Fretex – beste alternativet

Rådgiveren Ellen Gyllensten Alvestad mener at det er unødvendig å sløse penger på et ball som kun arrangeres en gang i året.

-Jeg synes man bør vurdere selv hvor mye man skal bruke på kjoler, sminke og slikt. Jeg personlig synes at man ikke burde betale så mye for en kjole du kun vil bruke en gang. Jeg hadde kjøpt noe rimelig til ballet mitt, som for eksempel fra Fretex.  Fretex er det beste alternativet.

Pengesvindel 

Overraskende nok ble noen elever svindlet, når det gjaldt penger. Ans Hameed (10B) var en av de uheldige elvene som ble lurt.

-Jeg forventet ikke at dette skulle skje meg. Jeg ville bare kose meg, uten å måtte tenke på å bruke mer penger enn planlagt. Jeg brukte rundt 3000 kroner på klær. I tillegg måtte jeg betale ekstra på limousinen. Ballet var bedre enn forventet, men pengesvindelet ødela kvelden litt.

Av Zoya, Daniel og Hifza

"Ærlighet varer lengst"

Filmen «Shattered Glass» er basert på en sann historie om den unge journalisten Stephen Glass. Glass er i dag 42 år. Glass jobbet på midten av 90-tallet i det politiske liberale magasinet «The NewRepublic» som ble grunnlagt i 1914. Han var magasinets yngste journalist.

Slik ser Stephen Glass ut på ekte

 

Filmen starter med at Glass blir presentert for en klasse av en tidligere lærer på  Highland Park High School hvor Glass var elev  tidligere. Elevene på skolen ønsker å bli journalist, derfor får  Glass komme til skolen for å fortelle litt om hva han har opplevd etter å ha jobbet som journalist i magasinet «The New Republic».

Selve historien starter en dag Glass har med seg en artikkel til  «The New Republics» redaktør Michael Kelly.  Glass hadde skrevet et langt intervju om noen unge republikanere som var på en konferanse. Han hadde intervjuet de unge republikanerne på hotellet Omni Shoreham Hotel i Washington. David Keene var på den tiden leder av den amerikanske konservative union. David Keene sendte inn klager til redaktøren i magasinet «The New Republic» etter at intervjuet ble publisert. Intervjuet fikk navnet «Spring Breakdown». Glass hadde skrevet om at de unge republikanerne var fulle på konferansen. Keene nektet for at historien var sann. Det endte til slutt med at Glass innrømmet at han hadde "smørt" litt tykt på historien.

Direktøren i "The New Republic", Marty Peretz  ga ofte artikler ansatte hadde skrevet i  retur fordi han mente at artiklene inneholdt en del feil. Dette var frustrerende for medarbeiderne, da de hadde mye annet å ta tak i. Dette førte til at redaktøren Kelly gikk i mot Peretz og det endte med at Kelly fikk sparken. En annen journalist, Charles Chuck Lane overtok plassen til Kelly. Dette likte ikke de ansatte i det hele tatt.

Stephen Glass utgav en artikkel senere på året som het «Hack Heaven». Det Glass ikke visste var at «Hack Heaven» kom til å bli den mest suksessfulle artikkelen han noen gang hadde skrevet. Artikkelen handlet om den unge tenårings-hackeren Ian Restil.
Restil som hadde fått en jobb hos programvareselskapet «Jukt Micronics» etter å ha hacket seg inn i deres datasystem. Etter å ha publisert artikkelen i «The New Republic» startet Adam Penenberg, en reporter fra «Forbes Digital Tool» å forske på historien som Glass skrev for å finne ut hvordan Glass kunne få til å skrive om noe slikt. Penenberg klarer ikke å finne noe bevis på at historien er sann og tar derfor med sine bekymringer til «The New Republic».

Charles Chuck Lane (redaktør for «The New Republic») blir mistenksom når Glass ikke kan gi kilder til artikkelen sin. Jo dypere Chuck går inn i artikkelen, jo mer mistenksom blir han. Etter at Chuck prøver å ringe firmaet «Jukt Micronics» flere ganger og bare får en talemelding,  og etter å ha prøvd å søke etter nettsiden til «Jukt Micronics» og får opp det som ser ut til å være en fullstendig amatør skapt nettside, skjønner Chuck at her er det noe som ikke stemmer.

 

Slik så ut nettsiden Stephen Glass hadde lagd til "Jukt Micronics" for å lure de andre.
  

Etter å ha funnet en rekke mistenksomme ting i saken  gir Glass seg og forteller at «Hack Heaven» og 27 av de 41 artiklene han har skrevet i «The New Republic» er fabrikkert. Artiklene er ren fantasi!Dette ble en stor sak og førte til at «The New Republic» fikk en stor nedtur. Glass fikk straks sparken.

Adam Penenberg publiserte artikkelen om at sakene til Glass var fabrikkert 10. mai 1998. Den ble trukket fram som et gjennombrudd for internettjournalistikk. I juni samme året, trykket «The New Republic» en beklagelse til sine lesere.

Hvor er de i dag?
Chuck Lane skriver nå for Washington Post.

Michael Kelly ble redaktør for "The Atlantic Monthly". I 2003 ble Kelly drept da han dekket USAs invasjon i Irak.

Stephen Glass har i dag fullført jusstudiene ved Georgetown Law School og bor nå i New York.
I mai 2003 ga Glass ut sin første roman «The Fabulist» som handlet om en journalist som finner opp saker og personer for å fremme sin  karriere som journalist.

Min mening

Filmen var utrolig spennende, men hadde «momenter» som var litt vanskelig å tolke. Filmen gjorde meg enda mer interessert i å finne ut mer siden dette er basert på en sann historie.

Jeg vil anbefale filmen sterkt for både store og små. Spesielt for de som vil bli journalister eller for de som drømmer å bli journalister i store magasiner og aviser. Jeg har fått bekreftet etter å ha sett filmen hvor viktig det er å skrive sannheten og ikke å bare komme med løgner.

Moral

Moralen her er at du kommer lengst med å fortelle sannheten.

Terningkast: 6

 

 

 Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Shattered_Glass_(film)
http://en.wikipedia.org/wiki/Stephen_Glass
http://en.wikipedia.org/wiki/The_New_Republic
http://en.wikipedia.org/wiki/Michael_Kelly_(editor)